Min filosofi som fluebinder og noen betrakninger omkring temaet.

Som 16-åring, hadde jeg faktisk bundet fluer i 4 år. Nå skal det sies at bindingen jeg gjorde de første årene, var basert på fantasi og tilfeldigheter. En kan vel knapt kalle det fluebinding, men mer lek og øving.

Som 16-åring, ble jeg kjent med en herremann med navnet Olaf Jørgensen. Han bodde i 3.etg i blokka ovenfor oss. Husker godt den lille røde Hillmannen han kjørte. En merkelig bil også på den tiden. Han var en etablert fluebinder av den gamle skolen og leverte fluer til fluefiskeeliten i Alta. Dyktig kar som hadde eget fluebindeverksted i boden. Han Olaf syns av en eller annen grunn det var stas at en så ung kar som meg, var interessert i fluebinding. Han lot meg besøke han på verkstedet, der han fra sitt rikholdige materiallager viste og lærte meg om materialer, men også hvordan man binder ei ordentlig klassisk flue. Han var dyktig den karen og husker hvor nøye han var at proporsjonene var rett, hvordan Jungle Cocken skulle ligge riktig, at de klassiske reglene ble holdt. Jeg kan trygt si at denne opplæringen skulle bli uvurdelig for min videre fluebinding. Fra nå av var det ingen vei tilbake og fluebindingen skulle bli en av mine lidenskaper på godt og vondt.

Jeg har hatt gleden av i nyere tid å studere fluer jeg bandt på den tiden og selv i dag er disse ikke så verst. Med tiden var det mange som oppdaget fluene mine og ville gjerne ha av de. Derfor hadde jeg en periode hvor jeg solgte en god del og hadde nærmest planer om å binde på heltid. I dag ser jeg på denne perioden som litt naiv, men tjente i alle fall noen kroner til utstyr som jeg faktisk har en del av den dag i dag.

Hvis jeg i dag skal se litt tilbake på denne tiden, ser jeg at selve fluebindingen var godt utviklet for både alder og tiden, hvor fluene bar preg av god teknisk utførelse, men med mindre fiskbar erfarenhet. Fluene manglet på mange måter "touch" og sjel. Fluene hadde lite identitet, noe som alle fluebindere får gjennom mange års finsliping av bindeteknikk, som igjen kommer fra fiskeerfaring.

Som 16-åring og ut over, var jeg på terskelen til å knekke sentrale koder innen fluefiske. Fikk da også etter hvert en del fisk, men særlig erfaring er det vanskelig å skryte på seg. Først ut i 30-årene hadde jeg fisket såpass lenge, at jeg kunne begynne å snakke om å være en litt mer erfaren fluefisker. Jeg ser også at fluebindingen forandret seg ut fra dette. Mens jeg tidligere hadde jobbet med at fluene skulle være teknisk riktige, ble livfullhet og det å utnytte materialenes egenskaper enda viktigere momenter i fluebindingen. Vi kan godt si at fluebindingen ble mer planlagt ut fra hva jeg ønsket å oppnå i praktisk fiske, noe som har fulgt meg opp gjennom alle år.

For meg står 80-tallet, som tiåret med mest betydning innen fluefisket for min del. I dette tiåret kom amerikanerne med sine raske progressive stenger, snørefabrikantene kom med nye tilpassede liner for større linehastighet, samt at kontakten med det internasjonale fluebindemiljøet kom nærmere enn det noen gang hadde vært. Aldri før har det vært avholdt så mange spennende foredrag om ulike temaer innen fluefiske. I Tromsø fikk vi gleden av å stifte bekjentskap med fluebindere med internasjonal ry. Mange av oss fikk her mye inspirasjon, både innen fluefiske og fluebinding. Som en kuriositet kan jeg nevne at noen av oss fikk gleden av å fiske, samt binde fluer med den danske kapasiteten, Preben Thorp Jackobsen. En annen personlighet som har betydd mye for min tilnærming til fluebindingen, er Staffan Lindstrøm. Staffan både var og er en mann med mye kreativitet, men kanskje først og fremst har han alltid hatt et solid og enkelt syn på hva en god flue skal ha. positivt ment kan han fremstå som en ustrukturert "rotekopp", men er faktisk en fluebinder med svært finslepen bindeteknikk. Her har mange "up coming"- fluebindere virkelig noe å lære av. Hans fluer skulle "leve", de skulle fiske og imitere riktig, noe som er viktig for fluefiskeren å føle.

I dag finnes det dyktige fluebindere som det aldri før har vært. Noen av disse fluebinderne er gode tekniske fluebindere som legger mye prestisje i hva de presenterer for publikum. Til tross for dette, ser jeg ut fra mine erfaringer, at det egentlig bare er en håndfull av dem som virkelig kan skilte med fluer ut fra fiskeerfaring. Flere av disse fluebinderne hevder omtrent hver gang, at dette er en storfanger av ei flue. For meg fremstår det som bare trist, da jeg VET at den flua aldri har vært fisket med av vedkommende. Det er lov å si at -"dette er en ny kreasjon, men har klokketro på den ut fra tidligere fiskeerfaring". I tillegg blir jeg litt satt ut av all den "naive" fluebindingen jeg registrerer. Dette er gjerne fra personer som av en eller annen grunn har fått innpass i et merke/fluebinderteam.

Jeg er sikkert litt "stygg" og urimelig når jeg sier at jeg føler falskhet og lite troverdighet blant noen av disse fluebinderne. Jeg mener ikke at jeg skal fremstå som noen guru eller fasit for noe som helst, ikke prøver jeg å heve meg over noen som helst heller, men jeg vet at det tar uendelig med års erfaring for å bli en dyktig fluefisker og hvor fluene som blir bundet er en del av fiskeerfaringen. Jeg føler ofte at jeg kan fornemme det i fluen. I disse tilfellene fornemmer jeg mest naivitet og grunnhet. Ikke fremstår de med integritet og plan/ide` for hvorfor denne fluen skal være så bra. Jeg tror heller at de har eksperimentert med materialer og proporsjoner ut fra noe annet de har sett eller vært inspirert av. Ut fra dette har de bundet ei flue de syns ser virkelig bra ut (det kan den faktisk også være). Ut fra dette promoterer de den som ei flue de har stor erfaring med. Ei flue de ikke kan være foruten. STOPP med det for svarten! SLUTT!!. Vis heller ei mer ærlig og ydmyk siden, hvor du selvsagt kan være entusiastisk overfor kreasjonen. Men vær ærlig. Fortell heller at denne er nokså uprøvd, men her har jeg stor tro på at det kan være noe! Så får heller tiden vise om dette er ei flue som kvalifiserer til en plass i boksen.

Dagens "moderne" fluebindere har et vell av materialer å boltre seg i. Personlig går det nesten år mellom hver gang jeg ser nye materialer som kan styrke en flues egenskap (noe jeg er opptatt av). Istedet tar de såkalte "up Coming" fluebinderne disse materialene inn i sin verden og presenterer disse "moderne" fluene som de beste kreasjoner med den største selvfølgelighet. Ofte er fluene presentert på FB og Instagram, hvor folk med mer eller mindre erfaring hiver seg på med oppløftende kommentarer om hvor nydelig den er (dette gjelder både bror, søster, mamma og bestemor)osv. Noen ganger kan det være rettferdig overfor fluen, mens andre ganger lurer jeg på hva som skjer blant fluefiskere?

For all del, mange av fluene er riktig så nydelige og fotogene, godt håndverk kan det også være, men akk så naivt ut fra mitt syn og erfaring. Jeg syns jo også at mange fluer kan være velbundet og vakre, noe jeg også gir uttrykk for gjennom likes, men det er en annen side av fluebindingen. På den andre siden, ville jeg aldri ha valgt denne fluen som ei med fast plass i flueboksen. Mange vil vel mene at jeg nå har trådd mange på tærne, men det får så være. Uten at jeg har lirt av meg det jeg har inntil nå, er det umulig for utenforstående å forstå hvilke filosofi jeg personlig har omkring fluebinding (noe som var meningen her).

Nå skal jeg villig innrømme at ikke alt som har kommet ut fra min bindestikke, er tro mot min filosofi. Også jeg har testet ut, prøvd ut og feilet opp gjennom årene. Når nye materialer kom, måtte en prøve ut dette.

Lennart Berquist var en kapasitet for en del år siden. Med sine nok så nær realistiske fluer og nye måter å anvende materialer på, var han en stor inspirasjon for meg og mange andre. Mange av fluemodellene ble adoptert og fisket riktig så bra, mens andre av hans modeller ble raskt refusert. Husker at jeg bandt opp de nydeligste døgnflueimitasjoner med oppbundet hackle og brente vinger. Under ei formidabel døgnflueklekking etter stor Gråharr, ble min første kreasjon prøvd ut. Kastet ble strekt og fluen landet tre-fire meter ovenfor vaket. Fluen drev perfekt ned mot fisken, men da var det stopp. Fluen roterte som en hjulvisp i vannet når fortommen som hadde tvinnet seg opp i luften, roterte tilbake. Det var den fisken og fluen ble ansett som ubrukelig. Nå skal det sies at vi etter hvert fant ut at fortomstype og tykkelse, samt kastelengde var avgjørende for å få fluen til å fungere. Korte kast med stiv og tykkere fortom, motvirket propelleringen denne fluetypen ofte vil få. Uansett fremsto funksjonen til denne fluetypen som dårlig, noe som gjorde den mer egnet til "show-binding" og avfotografering. Da får heller Lennart Bergquist mene noe annet.

Garry La Fontain var en annen kapasitet som fikk innvirkning for min del. Her kommer attraksjons-teorien med sine impresjonistiske fluemodeller inn i bildet. En del av hans teori, sammensatt med imitasjonsteorien, har alltid stått sentralt i mitt fluefiske og fluebinding.

Gary Borger er den siste jeg vil nevne med navn. Gjennom hans publiseringer, fikk jeg inspirasjon til å systematisere min fluebinding. Her kan vi nevne fargevalg og det å sette fargene i system. Gary Borgers Color- system (BC) gjennom Fly-Rite sine farger, er velkjent for mange fluebindere som har holdt på en stund.

Selvsagt er det mange andre inspirasjonskilder som kunne nevnes her, men velger disse, da de på en måte har stått for min personlige tilnærming av modernitet i fluebindingen.

Når jeg nå har lirt av meg en del fakta og frustrasjon, er det vel mange som lurer på hva jeg egentlig står for innen fluebinding. Det første jeg vil fremheve, er at mange dyktige fluefiskere og fluebindere har gitt meg mye inspirasjon opp gjennom tiden. Jeg føler fortsatt at jeg er i en "opplæringsfase", hvor jeg nesten daglig får inspirasjon og ideer til å utprøve nye ting, nye materialer og ikke minst andre tilnærminger til både fluebindingen og fluefisket. Jeg har i dag stor glede av å ta frem de gamle litt glemte kunster med å binde klassiske fluemodeller.

Jeg har jeg i alle år prøvd utvikle stor bredde i min fluebinding. Personlig mener jeg at de aller beste fluebinderne, er de som behersker størst bredde i sin fluebinding. Med det mener jeg at du virkelig er dyktig når du behersker mange typer ørretfluer, laksefluer, sjøørretfluer osv. Fellesnevneren her er at disse skal være bundet med tanke på funksjon, holdbarhet og ikke minst, fiskbarhet.

I min fluebinding ligger det hele tiden tanker om hvilke funksjon fluen skal ha. Skal den flyte, skal den synke, skal den fiskes med i slakk eller sterk straum osv. Skal fluen inneha stor livfullhet, må den være fortynget, skal den fiskes dead drift mm.- Alt dette fordrer ulike momenter mht materialvalg, kroktype osv.

Ser vi på den tekniske delen av fluebindingen, er jeg svært opptatt av proporsjoner. Ei riktig velbundet og god fiskeflue skal ha riktig proporsjon. Proporsjonen er nesten alltid det som gjør fluen til en fryd for øyet. Du bare ser det! En annen ting er at mange imitasjoner avgjøres av proporsjonen. Det er den som gir det riktige inntrykket og avtrykket. Mange binder laksefluer langt fra de gamle allmenngyldige proporsjonene denne fluetypen skulle ha. For det første, vil fluen ikke være mønstertro. En variant kan være giftig, men når du avviker fra kjente proporsjoner, vil du ofte oppleve at fluen fisker feil rett og slett. Den alt for lange vingen hekter seg rundt krokskaftet og gjør fluen ufiskbar. Det alt for lange og fyldige hacklet, gjør at fluen svømmer på skeive og i verste fall flotner opp av den raske straumen.

Ved siden av proporsjoner, er jeg opptatt av å legge ned en viss kvalitet på fluene mine. Alle vet hvor irriterende det er med ei ellers så god flue, som er et vrak etter en fisk. Eller at den rakner i luften, siden du har truffet stein i bakkastet. Kvaliteten oppnår du med å velge riktige materialer til den angjeldende fluetypen. Ei laksefluer du påregner grov fisk og ditto grove tenner, utruster du ikke med dårlig kvalitet på materialet du bruker til ribbingen. Ribbingen er ikke bare til pynt, men skal forsterke kroppen. Den virkelige kvaliteten avgjøres av din bindeteknikk. Dårlig bindeteknikk avsløres ofte av at fluen er bundet for "løst", at de enkelte sammensatte momentene er mer ønsket på plass, enn at de fremstår som en helhet i fluen. Riktig bruk av forsterkninger som lim, lakk ol, kan være avgjørende for om ei flue skal være holdbar.

Riktig materialbruk i fluen, er nesten det aller nødvendigste i forhold til funksjon. Jeg har alltid en tilnærming i forhold til å gi fluen riktig livfullhet. Ei flue er i utgangspunktet statisk, i alle fall i forhold til om den hadde vært noe levende. Da hadde den buktet og vridd på seg, du ville se at bein, antenner og andre deler av den hadde rørt på seg og skapt bevegelse. Ei flue er dessverre noe helt dødt, om du ser bort fra at du kan skape et visst liv i den gjennom avfisking og bevegelser du selv skaper. Ta for eksempel ei nymfe som svømmer i vannmassene. Fisken vil se de svømmende bevegelsene, men også uttrykket til nymfen. Uttrykket den skaper, er gjerne de delene av insektet som er mest i bevegelse. Den vil nok ikke se at beinene gir svømmebevegelse, men heller at de er med å skape ei livfull "hinne" rundt insektet. Er fisken riktig kresen, vil den ikke ha fluer som ikke skaper dette livfulle uttrykket. Når jeg binder denne type nymfer, vil jeg bort fra statiske uttrykk i denne type fluer. Da velger jeg gjerne naturmaterialer som myke og stive hår stikker ut fra den dubbede kroppen. Statiske fluer er noe av det verste jeg vet. Det er min erfaring. Når det kommer til fluer som driver med vannmassene, også kalt dead drift, er ikke dette så viktig. Da skaper jeg heller inntrykk av glansfullhet gjennom materialbruk. Et eksempel kan være ei "Flash Back- nymfe", hvor vingesekken er vektlagt som triggerpunkt.

Ser vi på laksefluer, hevder enkelte at det er vingen som i hovedsak fisker. Egentlig er mye av dette riktig, men ikke alltid. At laksefluer er bundet med riktige proporsjoner og materialbruk er selvsagt essensen, men igjen må vi si at vingen legger liv til denne type fluer. En lang svart "svømmende" vinge, kan se ut som uimotståelig for huggvillig laks. De alle fleste type laksefluer er basert på nettopp dette. Her vil jeg tilføye at noen ganger er fargevalg og størrelse like viktige faktorer. Under de ulike forholdene i gjennom en sesong, vil fluevalget variere mye. Derfor tar jeg høyde for stor bredde i mitt flueutvalg. Fellesnevneren er uansett alltid at materialvalget er med på å bestemme om fluen skal fiske riktig og ikke minst ha den kvaliteten vi forlanger i ei god flue.

Jeg har her prøvd å si noe om hvilke tanker og filosofi jeg har omkring fluebinding. Som du sikkert nå har forstått, er jeg opptatt av at fluebindingen skal føre både tradisjonene med seg, men også ha et tilsnitt til det moderne. Jeg er også opptatt av å bringe erfaringene fra fluefisket inn på binderommet, hvor du planmessig utforsker og utvikler fluer som du både har tro på (ei flue du har tro på, fisker du bedre med), og som kan bidra til at du kan utvikle deg som fluebinder. Jeg er også opptatt av at den tekniske og gamle tradisjonen blir ført videre, så vi ikke sitter igjen med ei flue som er limt sammen av kunstige bindemidler og lim. Jeg er også opptatt av at nye fluebindere får kunnskap om historien bak fluebindingen og hvordan denne har utviklet seg frem til i dag.

Hvis du fortsatt mener at jeg bare er en gammel grinebiter, må du forstå at jeg blir frustrert over diskusjonen om hvorvidt  Jungle Cocken skal peke oppover, nedover, eller rett bak. Lær deg historien bak fluebindingen før du monterer Jungle Cock-fjæren på fluen, så skal vi heller da se hvilke vei den peker :-)