Om meg selv

15.08.2019

Mitt navn er Stein Evensen og kommer fra Tromsø men har vært bosatt i Mo i Rana siden 2007.

Som 6-åring fikk jeg min første fiskestang, ei nydelig blå ABU-stang med ei gild Abumatic 220 snelle. Fisket den gang gikk stort sett på torsk og sei som det var rikelig av i havet. Fisk er fisk er det noen som sier. Av en eller annen grunn hadde jeg en utrolig utforskertrang til alt som hadde med friluftsliv å gjøre, noe som ikke skyltes påvirkning fra foreldre. Pappa var nok interessert i sportsfiske, men hadde ikke særlig med tid å avse til slik «lek». Han var snekker og hadde nok med å forsørge familien. Jeg kan forresten huske at han tok meg med på et fjellvann for å fiske ørret, noe som i beste fall ble sett på som matauk. Kan ikke huske at vi fikk noe fangst, men det jeg husker er at han var veldig redd for de to slukene han hadde med i en liten boks. I tillegg kan jeg huske at vi så stor ørret vake, men i følge faderen var det «Oter» han skulle hatt. Da hadde det blitt andre boller som han sa.

Om det var tankene om den der Oteren som gjorde meg nysgjerrig på fluefiske, det husker jeg ikke, men som 12-åring fikk jeg i alle fall kjøpt meg ei fluestang. Det var et imponerende syn den der sennepsgule fluestanga i glassfiber som bøyde seg så lett og fint. Jeg hadde lest en del om fluefiske, men hadde svært begrensede kunnskaper. Jeg hadde fått tak i en katalog fra Hardy som ble grundig lest side for side. Jeg kan enda huske de utrolige bildene med fiskekurven med lærbeslag, de vakreste fluene som lå «tilfeldig» ved siden av, krumpipen som det enda røk fra og den nydeligste Hardy Perfectsnella som lå henslengt ved siden av med et par meter flueline dratt ut av den. Jeg kan enda se for meg de stemningsfulle bildene fra katalogen og om jeg kjenner etter, vil jeg nok enda kunne ane lukten av de utslitte og teipede sidene fra en utslitt katalog.

Ganske fort fikk jeg såpass med kunnskap at jeg lærte meg både å kaste og fiske med flue, og som 16-åring ble jeg kjent med en eldre herremann som var «ekspert» i fluebinding. I alle fall i mine øyne. Flink var han i alle fall, den godeste Olaf Jørgensen. Han forbarmet seg over en 16-åring som var utsultet på alt som hadde med fluefiske og fluebinding å gjøre. Her gikk jeg i god skole og lærte meg å binde relativt gode fluer.

Jeg kan kanskje si at fra nå ble læringskurven veldig bratt og fluefiskekarrieren skjøt fart for alvor, noe som resulterte i blant annet at jeg fisket i finalen til uttaket på det Norske VM-laget på midten av 80-tallet. Litt artig at jeg har beholdt kontakten og vennskapet med flere siden den gang. Stein Solberg som bør være kjent for flere av konkurransefiskerne, har de siste årene vært på fiskebesøk i Ranaelva. Her har vi fått pleid vennskapet og fisket i lag.

«Finfiske» etter ørret, røye og harr ble fort min spesialitet og en guttegjeng i Tromsø dannet derfor Arktisk Fluefiskeforening med tanke på dette fisket. Imitasjonsfiske var enda veldig abstrakt og uforståelig for mange, noe vi i foreningen tok på alvor. Vi utviklet Nord-Norsk flueserie, en serie med de viktigste imitasjonene for den nordligste landsdelen, men som selvsagt var gyldig for hele landet. I tillegg lagde vi et hefte som omtalte fluene og hva de imiterte med tips og råd om fisketeknikk osv. Serien ble for øvrig veldig populær og solgte godt.

Etter hvert kom både sjørøyefiske, sjøørretfiske i sjø og ferskvann, samt laksefiske til å stå i fokus, noe som de siste 15-20 årene har vært like viktig som «finfisket».

Opp gjennom årene har jeg også vært veldig opptatt av kasteteknikker, utstyr og utstyrssammensetning, noe som har medført mange foredrag og kurs innen både kasting og fluebinding.

Jeg fikk også gleden av å være med på og grunnlegge Tromsø Casting & Fluefiskeforening før jeg flyttet til Mo. Denne foreningen er i dag sentral i fluefiskemiljøet i Tromsø og har allerede fostret opp flere unge lovende kastere fra landsdelen.

I Mo i Rana har jeg engasjert meg i Ranaelva, ei fantastisk god laks og sjøørretelv som har vært kultivert siden Rotenonbehandlingen i 2004. Dessverre er elva gyrosmittet på nytt og må gjennomgå ei ny behandling, men til tross for dette ser det lovende ut fremover. I Ranaelva har jeg også hatt ulike funksjoner som oppsynsansvarlig, sittet i styret for laksefiskeforeninga, guidet, samt arrangert lakseskole for ungdom hver sommer

For de som leser bladet Jakt & Fiske, vil nok mange dra kjensel på meg som utstyrtester for bladet. Her har jeg jobbet som freelancer noen år.

I utgangspunktet hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle være bundet opp mot noen merker innen utstyrsbransjen. Ikke var det legitimt heller, med henhold til at jeg skulle være utstyrstester i bladet Jakt & Fiske. Når tilbudet om å gå inn i Hardy sitt Proteam kom, var jeg imidlertid ikke i tvil. Når dere forstår mitt forhold til Hardy som utstyr når jeg var ung, er det sikkert lett å forstå at ringen på en måte ble sluttet her. 

Jeg håper at min bredde innenfor fluefiske kan bidra til å gi både nybegynnere og etablerte fluefiskere litt inspirasjon til å utvikle seg videre. Kanskje kan det være noen spennende ting her på bloggen som gjør at akkurat du får oppfylt en eller annen våt fiskedrøm?

Dere alle må ha en fortryllende og spennende fiskesesong og kanskje sees vi på en eller annen Hardydemo!